Søknad, vedtak og klage
Slik søker du BPA
Her ser du hvem som har rett til brukerstyrt personlig assistanse, hvordan du søker kommunen, og hva du kan gjøre hvis svaret ikke blir som du håpet. Du trenger ikke gjøre det alene – vi hjelper deg gratis.
Rett til BPA
Hvem har rett til BPA?
Retten står i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d. Du har som hovedregel rett til å få hjelpen organisert som BPA når disse tre vilkårene er oppfylt:
Vilkår 1: Under 67 år
Retten må være innvilget før du fyller 67 år. Får du BPA før det, beholder du retten også etterpå.
Vilkår 2: Langvarig behov
Behovet for assistanse forventes å vare mer enn to år. Det trenger ikke være livslangt.
Vilkår 3: Stort behov
Du trenger minst 32 timer personlig assistanse i uken. Mellom 25 og 32 timer gir også rett – med mindre kommunen dokumenterer at BPA blir vesentlig dyrere.
Personlig assistanse betyr her hjelp til stell og egenomsorg, praktisk hjelp i hjemmet – som innkjøp, matlaging og klesvask – og hjelp til å delta i aktiviteter utenfor hjemmet. For foreldre med barn under 18 år kan også avlastning regnes med.
Les lovteksten: pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d på lovdata.no (åpnes i ny fane)
Unntak og detaljer
Dette er godt å vite om retten
Reglene har noen presiseringer som kan avgjøre saken din. Her er de vi oftest får spørsmål om.
Mellom 25 og 32 timer
Da har du rett til BPA. Unntaket er hvis kommunen kan dokumentere at BPA gir vesentlig økt kostnad. Kommunen må gjøre en konkret vurdering og vise hvordan den har regnet – det holder ikke at BPA blir litt dyrere.Når du fyller 67
Har du fått BPA innvilget før 67-årsdagen, gjelder retten videre. Ordningen kan ikke avsluttes i vedtaksperioden bare fordi du fyller 67 – med mindre du selv ønsker det.Natt og to assistenter
Retten omfatter ikke nattjenester eller hjelp der det trengs mer enn én assistent samtidig – med mindre behovet er kontinuerlig. Timer med to assistenter teller ikke med i timegrensen.Avlastning for foreldre
Har du foreldreansvar for et hjemmeboende barn under 18 år med funksjonsnedsettelse, kan også avlastningen organiseres som BPA og regnes med i timene.BPA for barn og familierDet BPA ikke dekker
Helsehjelp er ikke en del av retten, men enkle oppgaver kan avtales hvis det er forsvarlig. BPA gis normalt ikke for tiden i barnehage, skole, høyere utdanning eller på jobb. På jobb kan Navs funksjonsassistanse hjelpe.Om funksjonsassistanseNoen må være arbeidsleder
Arbeidslederen leder assistentene i hverdagen. Kan du ikke gjøre det selv, kan foreldre, en verge eller en annen du stoler på gjøre det for deg eller sammen med deg. Vi gir opplæring.Om arbeidslederrollen
BPA gir ikke flere timer – men mer frihet
BPA er en måte å organisere hjelpen fra kommunen på. Timetallet skal i utgangspunktet være det samme som om du fikk tjenestene på vanlig måte. Forskjellen er at du bestemmer hva du får hjelp til, når og hvor, og at du er med på å velge hvem som hjelper deg. Les mer om hva BPA er.
Koster BPA noe?
BPA er ikke alltid helt gratis. Kommunen kan ta en egenandel for den delen av hjelpen som er praktisk bistand, for eksempel rengjøring og innkjøp. Egenandelen avhenger av inntekten i husstanden og varierer mye mellom kommuner. For personlig stell og egenomsorg – som å stå opp, hygiene, påkledning og måltider – kan kommunen aldri ta egenandel. Du betaler ingenting til oss.
Uten lovfestet rett
Du kan få BPA selv om du ikke har lovfestet rett
Oppfyller du ikke alle vilkårene – for eksempel fordi du trenger færre timer, er over 67 år eller har et kortere behov – kan du likevel få BPA.
Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 skal alle kommuner ha et tilbud om BPA, og plikten gjelder også for dem som ikke har lovfestet rett. Kommunen skal gjøre en individuell vurdering og legge stor vekt på hva du selv ønsker.
Derfor lønner det seg å søke – og å forklare godt hva BPA vil bety for livet ditt. Les § 3-8 på lovdata.no (åpnes i ny fane)
Kommunen skal blant annet se på om BPA gjør det mulig å
- ha en jobb
- studere eller ta utdanning
- ivareta rollen som forelder
- få et vesentlig bedre liv på andre måter
Steg for steg
Slik søker du
Rutinene er litt ulike fra kommune til kommune, men hovedstegene er de samme.
Tips: Søk på «BPA» og navnet på kommunen din for å finne riktig kontor og eventuelle skjemaer.
Steg 1: Ta kontakt med kommunen
Søknaden sendes til kommunen der du bor. I store byer er det ofte bydelen som behandler saken. Kontoret kan hete tildelingskontor, tjenestekontor eller noe lignende.
Mange kommuner har et eget søknadsskjema for helse- og omsorgstjenester på nettsidene sine. Du kan søke selv, eller noen kan søke for deg – for eksempel foreldre, en verge eller en annen du har gitt fullmakt.
Steg 2: Skriv søknaden
Beskriv behovene dine så konkret som mulig. Kommunen forstår best hva du trenger når du viser hvordan hverdagen faktisk ser ut. Skriv tydelig at du ønsker hjelpen organisert som BPA.
Tips til en god søknad
- Gå gjennom en vanlig uke og et vanlig døgn – fra du står opp til du legger deg. Hva trenger du hjelp til, og hvor lang tid tar det?
- Ta med livet utenfor hjemmet: innkjøp, trening, venner, familie, fritid og kultur.
- Fortell hva du ønsker å få til – for eksempel jobb, studier, foreldrerollen eller mer deltakelse – og hvorfor BPA er riktig for deg.
- Varierer behovet gjennom året, bruker kommunen et gjennomsnitt. Ta med både gode og tunge perioder.
- Skriv hvem som skal være arbeidsleder. Har du uttalelser fra fagfolk som kjenner situasjonen din, kan du legge dem ved.
Usikker på timene? Prøv timekalkulatoren – eller få gratis hjelp til å skrive søknaden.
Steg 3: Kartlegging og samtale
Kommunen skal kartlegge behovet ditt individuelt. Ofte kommer noen fra kommunen på hjemmebesøk eller inviterer til en samtale. Fortell åpent om hvordan hverdagen er – også de tunge dagene. Du kan gjerne ha med deg en du stoler på, og vi hjelper deg å forberede samtalen.
Steg 4: Du får et vedtak
Kommunen avgjør saken i et skriftlig enkeltvedtak. Vedtaket skal være begrunnet og fortelle deg hvordan du kan klage – også hvis du får avslag. Får du BPA, står det hvor mange timer du har i uken.
Det finnes ingen fast frist for hvor lang tid kommunen kan bruke, men saken skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Tar det mer enn én måned, skal du få et foreløpig svar som forklarer hvorfor, og når du kan regne med svar.
Steg 5: Velg leverandør
Hvordan du velger hvem som skal være arbeidsgiver for assistentene, avhenger av hvordan kommunen din har organisert BPA. Noen kommuner lar deg velge mellom flere godkjente leverandører, andre har avtale med én eller noen få. Det finnes ingen lovfestet rett til fritt valg, og en leverandør kan bare levere der den har avtale med kommunen. Vi er i ferd med å inngå avtaler med kommuner – ta kontakt, så sjekker vi mulighetene der du bor.
Steg 6: Oppstart
Når leverandøren er på plass, starter jakten på assistenter som passer deg. Hos oss rekrutterer vi sammen med deg, du får opplæring som arbeidsleder, og en fast rådgiver følger deg opp. Vi tar hele arbeidsgiveransvaret og dialogen med kommunen.
Avslag og klage
Fikk du avslag eller for få timer?
Du har rett til å klage – både hvis du får avslag, og hvis du får BPA, men færre timer enn du trenger. Slik går du fram:
Steg 1: Les vedtaket nøye
Se på begrunnelsen og hvordan kommunen har vurdert behovet ditt. Er noe uklart, kan du be kommunen forklare.
Steg 2: Klag skriftlig til kommunen
Klagen sendes til kommunen som fattet vedtaket. Forklar hva du er uenig i og hvorfor, og legg gjerne ved ny informasjon om behovet ditt.
Steg 3: Husk fristen: fire uker
Fristen er fire uker fra du fikk – eller burde ha fått – nok kjennskap til vedtaket til å klage.
Steg 4: Kommunen vurderer saken på nytt
Gir ikke kommunen deg medhold, sendes klagen videre til Statsforvalteren. Statsforvalteren kan prøve alle sider av spørsmålet om du har rett til BPA.
Vi hjelper deg med klagen
Vi går gjennom vedtaket sammen med deg og hjelper deg å skrive klagen – gratis og uforpliktende.
Gratis råd fra Pasient- og brukerombudet
Ombudet gir gratis råd og veiledning om rettighetene dine i helse- og omsorgstjenestene – også når du vil klage.
Gratis søknadshjelp
Vi hjelper deg – også før du har vedtak
Det kan føles tungt å skrive om egne behov, eller om barnets. Vi hjelper deg gjerne, helt gratis og uten forpliktelser.
Du får svar innen én virkedag.
Dette hjelper vi deg med
- Forklare reglene og hva som kan gjelde for deg
- Beskrive behovet og skrive søknaden
- Forberede kartleggingen med kommunen
- Gå gjennom vedtaket sammen med deg
- Skrive klage hvis du får avslag eller for få timer
- Sjekke hvilke muligheter du har i kommunen din
Nyttige verktøy
Forbered deg før du søker
To enkle verktøy som gir deg oversikt – og gjør søknaden lettere å skrive.
BPA-testen
Fem korte spørsmål viser hvor du – eller en du hjelper – står etter loven.
Timekalkulatoren
Gå gjennom en vanlig uke og få et anslag på hvor mange timer du trenger – nyttig når du skriver søknaden.
Spørsmål og svar
Det mange lurer på om søknaden
Må jeg ha en bestemt diagnose for å få BPA?
Nei. Retten handler om hvor stort og langvarig behovet ditt for personlig assistanse er – ikke om hvilken diagnose du har. Det viktigste i søknaden er å beskrive hva du trenger hjelp til i hverdagen.
Hvor lang tid tar det å få svar fra kommunen?
Det finnes ingen fast frist, men kommunen skal avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Tar det mer enn én måned, skal du få et foreløpig svar som forklarer hvorfor det tar tid, og når du kan regne med et svar.
Kan jeg søke BPA for barnet mitt?
Ja. Det er ingen nedre aldersgrense, og barn har rett til BPA på samme vilkår som voksne. Foreldrene er som regel arbeidsleder. Også avlastning for foreldre kan organiseres som BPA. Les mer om BPA for barn og familier.
Jeg er over 67 år. Kan jeg få BPA?
Fikk du BPA innvilget før du fylte 67, beholder du retten. Søker du først etter 67, har du ikke lovfestet rett – men kommunen har plikt til å vurdere om BPA er riktig for deg, og skal legge stor vekt på hva du ønsker.
Kan jeg velge hvilken BPA-leverandør jeg vil?
Det kommer an på kommunen. Det finnes ingen lovfestet rett til fritt valg av leverandør. Noen kommuner lar deg velge mellom flere godkjente leverandører, andre har avtale med én eller noen få. Kommunen kan ikke pålegge deg å være arbeidsgiver selv. Ta kontakt, så sjekker vi hva som gjelder der du bor.
Kan BPA brukes på skolen eller på jobb?
Vanligvis ikke. BPA gis normalt ikke for tiden i barnehage, skole, høyere utdanning eller på jobb, fordi andre ordninger skal dekke dette. På arbeidsplassen kan Navs funksjonsassistanse være løsningen. Les om funksjonsassistanse i arbeidslivet.
Hva gjør jeg hvis behovet mitt endrer seg?
Da kan du be kommunen om en ny vurdering eller søke om endring i vedtaket. Beskriv hva som har endret seg, på samme konkrete måte som i den første søknaden. Vi hjelper deg gjerne.
Koster det noe å få hjelp av dere?
Nei. Veiledning og hjelp med søknad og klage er gratis og uforpliktende – også hvis du ikke har fått vedtak ennå. Du får svar innen én virkedag.
Klar til å søke BPA?
Vi hjelper deg gratis med søknaden – og med klage hvis du trenger det. Ta kontakt for en uforpliktende prat.